Tre forutsetninger for endring

❌ Han visste at det smarteste hadde vært å lese jevnt og trutt, likevel ble det et realt skippertak rett før eksamen, igjen.

❌ Hun hadde bestemt seg for å sette grenser neste gang – nok en gang sa hun ja til å ta på seg mer jobb.

❌ Legen hadde sagt at dersom han ikke la om livsstilen sin, kom han til å utvikle diabetes. Han klarte det ikke.

❌ Hun ville kutte ned på skjermtiden, men motsto ikke den magnetiske tiltrekningskraften fra mobilen.

❌ Han visste at det å bygge nettverk og kontakte bedrifter ville øke jobbsjansene, men han utsatte det.

❌ Hun hadde utviklet kols, men klarte ikke slutte å røyke.

❌ Han trengte å komme i bedre form for å redde helsa, men kom ikke i gang med treningen.

❌ Hun hadde bestemt seg for shoppestopp det neste året, men dro kredittkortet etter to uker.

❌ Han visste sjansen for å komme på intervju økte dersom han fulgte opp søknaden med en telefon. Han «glemte» det.

❌ Hun hadde bestemt seg for å spise sunnere, men plukket med seg den faste sjokoladen i kassakøen. 

Er dette mindre intelligente mennesker?

Nei, det er deg og meg. 

Til og med når det står om livet, klarer vi ikke å gjøre endringer:

Dr. Edward Miller ved Johns Hopkins Hospital i USA har gjennom flere studier fulgt bypass-opererte pasienter etter operasjonen. De fikk beskjed om å endre livsstil som innebar å legge om kostholds- og aktivitetsvaner, for å holde seg friske (og i live!) etter operasjonen. Oppfølgingen viste at etter to år var det kun 10 prosent som hadde klart å endre livsstil.

Betyr det at de øvrige 90 prosentene ikke hadde motivasjon nok til å holde seg friske? Ville de ikke leve? 

Hvorfor klusser vi det til for oss selv når vi vet hva som skal til? Hvorfor skal det være så himla vanskelig å gjennomføre det vi har bestemt oss for?

Fordi hjernen vår tuller med oss.

Vi er dopaminjunkies

Hjernen vår er en sucker for umiddelbare belønninger – en dopaminjunkie.

Dopamin er et signalstoff som dannes og skilles naturlig ut i hjernen. Hjernens belønningssenter stimuleres av dopamin og påvirker motivasjonen vår. Høyt dopaminnivå gir økt følelse av glede og velvære. Dopamin er koblet til følelsen av behag og tilfredshet, og er knyttet til avhengighet.

Ved rusopplevelser er dopamin det viktigste signalstoffet.

Hjernen belønner oss med en dose dopamin når den får det den forventer eller craver på. Bare tanken på å skulle kjøpe de kule skoene (selv om du har shoppestopp) utløser dopamin.

Dette er en sterk årsak til at det så vanskelig for oss å gjøre endringer eller etablere nye vaner, enten endringen er knyttet til trening, kosthold, skjermavhengighet eller når det kommer til å gjøre endringer i jobbsøk eller karrieren.

Motstanden mot eller frykten for endring er sterk. Vi er late vanedyr. 

Dopaminet «holdes tilbake» i situasjoner hvor vi må handle annerledes enn det vi pleier. Bare tanken på at vi skal gjøre noe annet enn det vi er vant til i en gitt situasjon kan skape stress og trigge en av de fem U-ene vi kjenner så altfor godt:

Unnskyldninger, Ubehag, Utsettelser, Unngåelser eller Usikkerhet.

Men hvordan skal vi få til endring da? 

I boka mi «Mellom to jobber» vier jeg mye plass til hvordan vi skaper de endringene vi vil ha. Her er de tre forutsetningene jeg mener er viktigst:

✅ Finn ut HVORFOR du i det hele tatt vil ha en endring: Hvorfor vil du gjøre noe nytt eller annerledes, starte eller slutte med noe?

✅ Bestem deg for hvem du vil være.

✅ Forplikt deg til noen.

En mann jeg veiledet for noen år tilbake, hadde vært uten jobb i TI år. Han hadde skadet seg på jobb og fått medisinsk behandling som gjorde ham rusavhengig. Småbarnsfaren som alltid hadde stilt opp for andre, tatt ansvar for å forsørge seg selv og familien og var den alle kunne regne med, hadde fått livet sitt ødelagt.

«Jeg hadde ingenting», sa han.

Han hadde levd fra dag til dag, med ett mål: Å skaffe nok penger til neste dose. Kona gikk fra ham, han mistet jobben og barna sine. Venner og familie vendte ham etter hvert også ryggen.

«Men hvorfor vil du i jobb nå?» spurte jeg, «hvorfor skal det fungere denne gangen?»

«Nå har jeg sittet lenge nok på den spikeren».

Han hadde bestemt seg. Alt starter der.

Endring skjer når nå-smerten er større enn endrings-smerten, er det noen som sier.

Sitter du på en spiker? Hvor lenge skal du sitte på den? Hvor lang tid tar det før det gjør vondt nok – før du bestemmer deg?

Fra Hvorfor til Hvordan

Så hvis endring starter med at vi bestemmer oss – med at vi finner den sterke motivasjonen, et dypt nok hvorfor – hva skjer så?

Når vi har funnet et sterkt HVORFOR så kommer HVORDAN av seg selv, påstår noen. Jeg er delvis enig, for ofte kan vi trenge hjelp til å finne ut HVORDAN også. 

HVORFORet er motivasjonen vår – den gode grunnen vi finner til å gjøre endringen. Men den må være VÅR og virkelig bety noe for oss.

HVORDAN handler om å gjøre. Om å putte de riktige aktivitetene på agendaen som vil føre til endringen eller få deg til målet.

Men er vi forberedt på hva endringen vil kreve av oss?

Hvem vil du VÆRE?

Å vite HVA vi burde/vil/må gjøre og virkelig forstå HVORFOR – hjelper oss altså med å se HVORDAN vi skal klare å gjennomføre.

Men hvem vil du være?

Det er lett som en plett å plassere aktiviteter på en to do-liste. Men hva vil det kreve av deg å gjennomføre disse aktivitetene? Og er du klar for den jobben?

Hvilke ferdigheter (egenskaper/styrker/evner/kvaliteter) trenger du å trene?

Trenger du å være modig? Strukturert eller viljesterk? Trenger du å være oppmerksom på deg selv og behovene dine? Må du være fokusert eller analytisk?

Lag deg en «to be-liste» også, og spør deg selv hvordan du kan trene opp disse ferdighetene.

Du kan benytte indre dialog og visualisering for å trene ferdigheter, samtidig som du styrker ferdigheten i praksis ved å gjøre, litt hver dag.

Så lenge du trener med en intensjon om å stadig bli bedre og du vet hvorfor nettopp disse ferdighetene bør trenes (de er linket opp mot aktivitetene, endringen og målene dine), vil ferdighetene med tiden styrkes hos deg.

Samtidig som de daglige aktivitetene fører deg nærmere målet ditt bygger du også karakter. Du blir en gjennomfører💪🙌

Og hva tror du skjer da? Jo, når du har gjennomført det du har bestemt deg for, belønnes du med ei lita dopamindose – værsågod: Kjenn go’følelsen bre seg i kroppen💚

Forpliktelse

Kan du kjenne deg igjen i at det er lettere å sluntre unna når det «bare» er deg selv det går utover?

Det kan jeg.

Vi øker sannsynligheten for å utføre aktiviteter vi har bestemt oss for å gjennomføre når vi involverer andre. Positive forventninger fra andre, sosial støtte og tilbakemeldinger er motiverende.

Derfor har mange har nytte og glede av å forplikte seg til noen når vi skal gjennomføre endringer eller jobbe mot et mål.

«Gjør du det alene, så gjør du det feil» sier min mentor Espen.

Hvem kan holde deg ansvarlig for å gjennomføre det du har bestemt deg for?

Hadde de bypass-opererte pasientene ved Johns Hopkins Hospital fått sosial støtte, hadde nok statistikken sett annerledes ut.

Til sammenligning fulgte Dr. Dean Ornish, professor i medisin ved University of California, pasienter med hjertesykdom over flere år. I stedet for å bli overlatt til seg selv, med en oppfordring om å endre livsstil, fulgte de et program sammen med andre pasienter:

De fikk oppfølging fra kostholdseksperter, psykologer, sykepleiere og yoga- og meditasjonsinstruktører. Etter tre år hadde 77 prosent av disse pasientene opprettholdt sunne livsstilsendringer.

Gjør du det alene, så gjør du det feil.

Lykke til med dine endringsprosjekter – store som små. Vil du at jeg holder deg ansvarlig? Kontakt meg davel, hvis du tør😉 

Kontakt Hege