Når kartet ikke lenger stemmer med terrenget – helhetlig karriereveiledning i en brytningstid

Hva passer jeg til? spør du, i det første møtet vårt, og viser meg CV-en din.

Det er viktig for deg å finne dette noe som du kan passe til – eller passe inn i, der ute et sted.

Jeg forstår det. Vi har alle behov for å passe både til og inn. Jeg også.

Men jeg vil fortelle deg noe viktig:

Du har ikke lyst til å passe til eller inn i noe som ikke lenger fungerer. Det er jo derfor du tar kontakt med en karriereveileder i utgangspunktet, er det ikke? Fordi du ikke (lenger) opplever å passe til oppgavene eller passe inn i kulturen der du er?

Men fortvil ikke. Det er plass til deg også. Og ikke bare er det plass til deg – du trengs! Du er viktig.

Men i stedet for å starte der ute med «hva passer jeg til?» synes jeg heller vi skal starte her inne, med

Hva vil jeg egentlig?

Vi står midt i et skifte. En brytningstid. Kanskje kjenner du det i kroppen – en følelse av at noe er i endring, at det gamle ikke helt fungerer lenger, men at det nye ennå ikke er helt synlig.

Gamle systemer knaker i sammenføyningene. De kartene vi har forsøkt å navigere etter – utdanningsløp, karrierestiger, faste strukturer – er laget for et terreng som ikke finnes lenger. Dette gjelder i arbeidslivet generelt, og kanskje spesielt i offentlig sektor, hvor systemer i stor grad ser ut til å være rigget for å opprettholde seg selv – ikke for å støtte menneskene de er til for.

I denne brytningstiden er helhetlig karriereveiledning viktigere enn noen gang.

Hva er helhetlig karriereveiledning?

Helhetlig karriereveiledning handler ikke først og fremst om å matche mennesker med stillingstitler eller utdanninger. Det handler om å veilede hele mennesket – med alt det rommer av verdier, lengsler, frykter, styrker og drømmer.

Det handler om å hjelpe mennesker å stille de riktige spørsmålene – ikke Hva passer jeg til, men heller:

⭐ Hva vil jeg egentlig?

⭐ Hva opplever jeg som meningsfylt?

⭐ Hva trives jeg aller best med – og hvordan vil jeg bidra?

«Hva passer jeg til?» er et spørsmål som er utdatert allerede i øyeblikket det stilles. Ikke fordi det ikke er forståelig, men fordi det vi prøver å passe inn i, ofte er strukturer som allerede tilhører fortiden. Når vi bygger livene og karrierene våre ut fra forventninger vi tror andre har, eller etter maler som ikke lenger stemmer med virkeligheten, mister vi kontakten med oss selv – og dermed muligheten til å skape noe nytt.

Utdaterte systemer kveler nytt initiativ

Arbeid er ikke bare noe vi gjør. Jobben vår er en arena for mening, fellesskap og identitet. Men når systemene blir viktigere enn menneskene de er ment å tjene, mister vi kreativiteten, engasjementet og innovasjonskraften som bor i oss alle.

I boken «De flinkeste slutter», skriver André Mundal om det han kaller systemparadokset. Og jeg forstår dem – altså de «flinkeste». For hva skjer når vi stenger inne mennesker med store visjoner og åpne hjerter i systemer som kveler initiativ? Når det ikke oppleves trygt å mene noe, stille spørsmål, feile – eller bare være menneske?

Det som trengs nå, er ikke mer kontroll, styring og standardisering, men mer tillit, støtte og rom for å prøve noe nytt. Innovasjon kan gjøre vondt – særlig for dem som går først. Men det er nettopp gjennom mot og nytenkning at fremtidens arbeidsliv kan vokse frem.

Ferdigheter for fremtiden

For å møte det nye arbeidslivet på en måte som gir mening og skaper verdi, trenger vi å utvikle mer enn bare tekniske, praktiske og sosiale ferdigheter. Vi trenger emosjonell og relasjonell kapasitet og forståelse – både som enkeltmennesker og i fellesskapet:

💚 Modig selvinnsikt – Å lytte til hjertet og våge å kjenne etter hva som faktisk er sant for oss.
💚 Endringskompetanse – Å romme usikkerhet og likevel handle.
💚 Relasjonell styrke – Å bygge fellesskap hvor vi kan heie på og utfordre hverandre.
💚 Systembevissthet – Å forstå hvordan strukturer påvirker oss – og hvordan vi kan være med på å skape nye.

Vi trenger å tenke nytt – ikke bare innenfor rammene, men også om rammene.

For det er først når vi gjør noe nytt, at noe nytt kan skje.

En invitasjon til deg

Helhetlig karriereveiledning handler, i bunn og grunn, om å minne mennesker på hvem de er, hva de vil og hvordan de kan bruke det beste i seg selv – til det beste for andre. Det handler om å stå stødig i seg selv, slik at man også våger å stå stødig i møte med verden og arbeidslivet.

Vil du være med å bane vei for et mer bærekraftig arbeidsliv? Et som er bygget på mening, menneskelighet og mulighet – og ikke bare mål og målstyring?

Et nytt sertifiseringsprogram i helhetlig karriereveiledning starter denne forsommeren. Det er skreddersydd for deg som ønsker å veilede mennesker med varme, dybde og blikk for fremtiden.

Om dette er noe du vil være med på bør du følge med på nyhetsbrevene fra meg, du registrerer deg her. 

På full fart inn i svingen

Jeg vet ikke hvordan fremtidens arbeidsliv kommer til å se ut, jeg bare vet at det allerede er i ferd med å endre seg, raskt.

For snart 20 år siden leste jeg boken «Det femte trinn – veien til et nytt samfunn» av Dag Andersen. Boken presenterer en fremtidsstudie med et langt, kulturhistorisk perspektiv. En viktig bok jeg husker gjorde stort inntrykk.

I boken illustreres det femte trinn, altså det neste trinnet i vår kulturhistorie basert på menneskets evolusjon, ved at vi befinner oss på en rett vei i høy hastighet. Vi er på full fart inn i en sving langt der borte. Vi vet at svingen kommer, men på grunn av den skarpe kurven klarer vi ennå ikke å se hva som befinner seg i enden av den.

Jeg synes dette er en god illustrasjon på dagens arbeidsliv også. Men hvordan kan vi ruste oss for det som venter der fremme, i enden av svingen?

Jeg tror først å fremst vi trenger å senke farten inn mot den svingen. Kun da kan vi bevare både overblikket, tilliten og kontakten med oss selv. For når vi beveger oss inn i ukjent terreng uten kart – da må vi stole på vår egen orienteringssans.

Alle har den. Din egen orienteringssans er fantastisk kraftfull. Det er den vi styrker gjennom helhetlig karriereveiledning.

Jeg har forresten stor tro på at det blir skikkelig bra der, i enden av den svingen💚

Klem! //Hege