Jobbsøk er selvutvikling

Jeg tør påstå, etter å ha veiledet godt over tusen jobbskiftere i over 20 år, at hvordan det står til med selvinnsikten din og i hvilken grad du føler deg verdifull, er det som har aller størst betydning for å skaffe en jobb du vil trives i over tid.  

Når du er trygg og tydelig på hvem du er, og på hva du kan og vil – da lar du ingen(ting) vippe deg av pinnen.  

Kjenn deg selv og din egen følelse av verdi!

Kraftfull karriereveiledning består både av helhetlig karriereutvikling og målrettet jobbsøk. Veiledningen har altså to faser:

I den første fasen utforsker vi Hva og Hvorfor.

I den andre fasen finner vi ut Hvordan (skaffe jobben).

Men de aller fleste starter i feil ende, med Hvordan skaffe jobben.

De suger til seg råd fra rekrutteringseksperter, CV-guruer og sånne som meg og forstår ikke hvorfor de aldri får napp på søknaden eller ikke kommer videre etter førstegangsintervjuet. Når de ikke har fått til Hvordan etter flere måneders jobbsøk tar de kontakt:

Kan du gi meg en tilbakemelding på CV-en min, spør du (det er jo alltid CV-en, det er den det må være noe i veien med).

Hva vil du jobbe med da? spør jeg.

Det vet jeg ikke helt, svarer du da.

Greia er at hva du vil må synes i CV-en din. Da først vet du hvordan du skal vektlegge hvem du er, og hva du kan.

Ser du at «Hvordan skaffe jobben» er å starte feil ende? Hvis ikke, heng med litt til.

For å vite Hvordan du skal «selge deg selv» må du nemlig vite Hva du vil «selge» og Hvorfor du vil «selge» nettopp det.

Det opplagte svaret på hvorfor jobbsøk handler om selvutvikling er, som du skjønner, at du må kunne gi troverdige svar på de tre kjernespørsmålene som alle intervjuspørsmål springer ut ifra:

 👉Hvem er du?

👉 Hva kan du?

👉 Hva vil du (og hvorfor vil du det)?

Og troverdig blir du først når du selv tror at du er kompetent og verdig jobben.

Unnskyld, når du VET at du er kompetent og verdig – og du KJENNER at det er sant.

Da er du der.

Du vil bytte jobb og synes at selvutvikling er noe tull, sa du? Rykk tilbake til start.

Makan til mer eksistensielle spørsmål som Hvem er du, Hva kan du og Hva vil du, skal du egentlig lete fryktelig lenge etter.

Og hvor finner du svar på hvem du er, hva du kan og vil?

Joda, mange leter etter svaret på dette nettopp ved å saumfare CV-en sin. Eller ved å spørre andre hva de mener.

Vi leter utenfor oss selv.

Altså, hallo!

Ikke rart vi strever med å finne svar!

For å finne svar på hva DU egentlig kan og vil må du kikke innover, i DEG.

Du må ha selv-innsikt.  

Det er bare det at sånt driver vi ikke med – vi er altfor opptatt med å sammenligne oss med alle de andre. Vi strekker oss etter hva vi tror forventes av oss «der ute» og tilpasser oss idealer som noen andre har satt standarden for.

Eller vi tvinger oss inn i rammer og bokser som er altfor trange, ofte på bekostning av å la egne talenter, ønsker og drømmer få blomstre. Vi blir dårlige kopier av andre i stedet for å være den gode originalen vi er her for å være.

Og på veien mistet vi oss selv.

Vær for all del ikke til bry!

Den litt mindre opplagte sammenhengen med at jobbsøk handler om selvutvikling, ser vi i Hvordan-fasen, altså den aktive jobbsøkerfasen.

Hva vi tillater oss å søke på av jobber avhenger av i hvilken grad vi ser på oss selv som verdige og kompetente kandidater til stillingen det er snakk om.

For nei, de fleste jobbsøkere gjør ikke en objektiv vurdering for å undersøke om det finnes en god kompetansematch. Langt ifra.

Tvert imot føles det veldig mye:

Jeg følte ikke at den jobben traff meg helt.

Jeg fikk en følelse av at her skal man bare jobbe med (noe kjedelig).

Jeg ble helt overveldet da jeg leste utlysningen!

Noen få ganger kan vi riktignok føle at DEN jobben – den er opprettet for akkurat meg! Den står det navnet mitt på!

Da er virkelig tiden inne for å ta på analyse-brillene og gjøre en god kompetansematch, slik at du ikke kaster bort tiden din med å sende en middelmådig søknad.

For vi kan ikke føle oss frem til en god kompetansematch. Vi må analysere og vurdere om vi skal søke på bakgrunn av fakta, så ikke vi går i overvurderings- eller undervurderingsfella.

Med unntak av de få som søker økonomidirektør-stillinger fordi de kan skilte med et regnskapskurs på CV-en sin, er min erfaring at manglende selvinnsikt oftest kommer til uttrykk ved at vi undervurderer egen kompetanse og verdi.

Altfor mange skygger banen når annonseteksten vekker snev av usikkerhet:

😨 Er jeg kompetent nok?

😨 Er jeg verdifull nok?

Vi kan skylde på stillingsannonser som er utydelige eller på arbeidsgivere som setter urealistiske krav til hva de kan forvente av at en kandidat innenfor rammen av en 100% stilling.

Men hvorfor ringer vi ikke og spør om det vi lurer på?

Hvorfor ringer vi ikke for å høre arbeidsgivers forklaring på hva som er viktigst i den aktuelle jobben?

Fordi vi ikke skal være til bry. Vi må for Guds skyld ikke mase eller «trenge oss på». Hvem tror vi at vi er!?

Hvem er jeg til å spørre om hva «forefallende oppgaver» betyr?

Hvem er jeg til å spørre om hva det innebærer at «oppgaver i tilstøtende ansvarsområder må påregnes»?

Dette burde jeg sikkert visst, er vurderingen du gjør deg, ofte ubevisst, før du bestemmer deg for at nei, denne jobben er nok ikke noe for meg.

Så skroller du videre.

Gikk du glipp av en god jobbmulighet der?

Det får du aldri vite.  

Tenk om du blir lagt merke til!

Jobbsøk handler også om selvutvikling fordi du kan komme til å måtte utfordre deg på andre jobbsøkerstrategier enn å søke utlyste stillinger, hvis du skal gå for den jobben du virkelig vil ha.

For kanskje du ikke når opp i ordinære søkeprosesser.

Skal du gi opp da?

Det forundrer meg stort at ikke flere kandidater utnytter mulighetene som ligger i det «skjulte» eller uannonserte markedet.

Flere undersøkelser viser til at langt over halvparten av alle jobber som til enhver tid blir besatt ikke lyses ut.

5-7 av 10 ledige stillinger finner du altså ikke ved å skrolle på Finn.

Arbeidsgivere finner frem til aktuelle kandidater gjennom nettverk og rett som det er ved at kandidaten tar direkte kontakt med dem.

Eller, kandidaten «ligger på bordet» til rekrutterer allerede når arbeidsgiver tar kontakt med byrået – fordi kandidaten hadde vært frempå da hun så at dette byrået formidlet kandidater innenfor hennes fagområde.

Dessuten har arbeidsgivere for alvor fått opp øynene for å finne nye medarbeidere på LinkedIn:

Hun der bør vi ta en prat med! Hun skriver så engasjert om … og kjenner åpenbart bransjen godt. Hun har en interessant profil også – jeg tror hun kunne passet perfekt inn i avdelingen.

Men vi gjør jo ikke sånt. Vi skal ikke ta for mye plass, ikke skryte – ikke vise oss frem ved å fortelle hva vi er gode på eller gode for.

Hva vil folk tro?

Hvorfor ikke? Hva hvis vi likevel …

Min påstand er at vi vegrer oss for å synes, ta plass og løfte frem egne ferdigheter fordi vi ikke føler oss verdifulle nok til det.

Når du styrker din egen følelse av verdi, bygger du en sunn selvfølelse – og omvendt.

Å bygge en sunn selvfølelse handler om å ta deg selv på alvor, bli kjent med egne ønsker og behov og ta ansvar for å gi deg selv det du trenger. Å prioritere det som er viktig for deg.

Når du slutter å kompromisse med egen integritet styrker du din egen følelse av verdi.

Å bli en trygg, tydelig og proff jobbsøker, kollega eller leder starter der.

En meningsfull jobb eller karriere starter der.

Du må gjøre jobben selv og det gjør nok litt vondt i starten, men det tåler du. Det er bare fordi det er uvant og fordi du er utrent.

Og fordi du er utrent kan det kanskje være godt å ha en «Karriere-PT» med seg på veien?

Jeg er en sånn, som støtter og utfordrer deg, på veien mot en sunnere selvfølelse og en mer meningsfull jobb.

Ta kontakt med meg HER hvis du vil at vi tar en prat💚

Verdifull klem,

Hege

PS: Interessert i å lese mer om egenverd og selvfølelse og hvordan det påvirker deg som jobbsøker? Ta en kikk på dette innlegget: Selvfølelsen er ditt ansvar (winnemutvikling.no)